Hardangervidda 81
Tekst: Andreas Falkenberg

Den store begivenhet for alle speiderne i 2. Asker KFUM i 1981 var sykkelturen over Hardangervidda. Dette var en tur som skulle vise seg å bli en av de fineste turene i troppens historie.

Turen startet med tog fra Asker stasjon, en togtur som gikk helt smertefritt. Helt smertefritt er kanskje ikke ordet, såvidt jeg kan erindre var det en som glemte soveposen hjemme!!! Syklene fikk vi utlevert på Haugastøl stasjon og de hadde heller ikke tatt skade av togturen.

Fra nå av skulle det kun bli sykling. Ledelsen hadde allerede fastsatt dagsetapper slik at hver og en kunne følge sitt eget tempo. Ruten vi skulle følge lå langs Bergensbanen og var en anleggsvei som ble bygget under oppføringen av jernbanen. Veien var selvfølgelig bare en grusvei så punkteringer forekom til stadighet, noen hadde det verre enn andre. (Jeg nevner Øyvind Trydal som brukte mer tid på å lappe enn å sykle, mens jeg derimot ikke hadde en punktering. Om det skyldes dårlig lapping fra Øyvinds side eller sabotasje skal her være usagt.)

Det jeg opplevde som mest positivt var alle naturopplevelsene. (For en gutt på tretten år er det å se en lemen en stor opplevelse.)

Da vi kom til Finse ble det straks stor oppstandelse, det brøt ut innbyrdes 'krig' om toalettet på stasjonen. Det første ekte toalett på hele tre dager, utrolig at vi overlevde. Køen som oppstod utenfor døren med hjerte vitnet iallfall om at dte var noen som hadde holdt seg siden de dro hjemmefra. Stedets kakao ble også verdsatt. Vi fikk også muligheten til å proviantere det mest nødvendige av matvarer på stedets butikk.

Da vi forlot Finse var vi igjen klare til å møte naturens store utfordringer, vi tok fatt på turen ned mot Flom. På denne strekningen hadde vi en rekke morsomme og mindre morsommere hendelser. Vi husker med gru da Gunnar Eidal prøvde å ta med seg sykkelen sin på en aldri så liten tur utfor et stup. (Typisk Gunnar, tenker bare på moro.) Likevel er det en ting alle som var med husker bedre enn noe annet på hele turen, og det er middagen den nest siste dagen. Den dagen hadde vi syklet MEGET langt, og det vi gledet oss mest til var middagen. Når vi så endelig kommer frem til leirplassen og får utlevert middagen, så begynner tårene å presse på hos de fleste, for det vi få til middag er TORSKEROGN. Noen av oss greide, ved hjelp av masse løk å få det til å bli spiselig, mens andre ga opp og stakk til fjells for å meditere over sin forferdelige skjebne (Geir).

Neste dag syklet vi til Flom og overnattet på campingplassen der. Fram til da var den regnet nordeuropas roligste campingplass, om den kunne smykke seg med den tittelen etter at vi hadde reist vet jeg ikke, men det betviles sterkt.

Fra Flom dro vi med tog hjem til Asker. De fleste tok det rolig på togreisen hjem, bortsett fra Arne Lillelien som bestemte seg for å kvitte seg med hatten og radioen sin. Begge deler forlot toget vindusveien

Etter turen var vi alle klar over at en finere tur ville vi antakeligvis ikke oppleve igjen.