Velmunden 83
Tekst: Håkon Øgreid Moksnes

En og enhver av oss må vel innerst inne innrømme at dette var en meget bra leir. Leiren som så sitt snitt til å være i månedsskiftet juni/juli, fant sted på , i, eller ved Velmunden, alt ettersom hvilket tidspunkt man velger. Noe av dte geniale med denne leiren, var at vi lå værfaste (været var bra, slik det jo alltid er når vi er på tur (les: i følge Nils Brandt sr.)), slik st vi kunne følge opp skikkelige leirtradisjoner ved å bygge avanserte bord, og vindbeskyttelsessystemer i stor skala.

Programmet var svært varierende og spennende. Vi nevner i fleng bibeltimer, inspeksjoner, instruksjon i kanobruk, sporløype m/kano, orienteringsløp m/plukking av blåbær, undervisning i naturkjennskap på vitenskapelig nivå, bueskytterkonkurranse, knallhard hinderløype, leirbål med kjente speidersanger som 'I fra Lindesne til Varanger' etc. etc.

Haiken, som foregikk halvt i kano, og halvt på apostlenes hester, hadde Halvdan Svarte som en rød tråd på poster og i oppgaver. Jeg synes vi på dette punkt bør kritisere hjernen bak haiken for tildels stygge virkemidler for å få speiderne til å lære sikkerhetsrutiner. Her er ett utdrag fra noe av haikeopplegget:

• Alle har redningsvest på i kanoen. Det hadde ikke Halvdan Svarte, og dere vet hvordan det gikk.

Vi kjenner jo alle til hvordan Halvdan omkom da han kjørte i gjennom isen på traktor. Ellers var haikeopplegget spennende med skattejakt, laging av forskjellige ting, observasjon, overnatting osv.

Leirens motto var 'LIV I LEIR'. Og liv i leiren ble det. Tidlig om morgenen stod Bjarne opp med sin kalde kornett for så å dra en for hver dag ny og uforståelig versjon av 'Stå opp din gris...'. Lederne kjempet uka igjennom en innbitt, men imponerende kamp for å får speiderne til å ha på seg redningsvester, men motstandsbevegelsen var også meget sterk. I mens badet noen, noen firsket. Øyvind Trydal leste litt av hvert for det meste, mens andre dro kanoer opp på land over noen spisse steiner så det gikk kaldt oppover ryggen til ØDT.

Grunnen til at denne leiren ble en suksess, var nok ikke minst en ypperlig innsats av lederne. Men vi må heller ikke se bort fra at de to store leirsangenespilte viktige roller under leiren. Hvem husker vel ikke 'Velmund'blues' (av Arne Lillelien) eller den fantastisk melodiøse 'Åååå Velmundenenenenen...' av vår fremadstormende lyrikker Thomas Due Trier.