Flåteleir 87
Tekst: Petter Nuland

Endelig var dagen kommet! Hele troppen stilte opp på Føyka tidlig en lørdag morgen for å dra til Klaraelven i Sverige. Forventningene blant speiderne var selvsagt store.

Vi kjørte buss i fire timer før vi kom til Gunnerød ved elva. Der slo vi opp teltene før det begynte å regne svenskt, vått regn. Da vi hadde fått litt mat i skrotten skulle vi stå en hel time og lære hvordan vi bygde flåten.

Neste dag måtte vi stå opp klokken 0600 for å være med bussen som kjørte til flåteferdens start, ti mil lenger oppe i elva.

Synet som møtte oss på Ransby var tømmer, tømmer, tømmer og atter tømmer. Flåtene skulle bestå av to like deler med fire lag av tre meter lange stokker. Da vi hadde innredet flåten med dass, presenningsoverbygg og mange kasser med utstyr, begynte eventyret.

Alle var vi utpå elva innen 1800. Den første etappen hadde alle flåtene en 'stor og sterk' rover ombord, i tilfelle 'trouble', men det eneste de gjorde var å kommandere patruljen mens de prøvesmakte patruljens godtereserver. Utrolig nok klarte alle flåtene å legge til ved det færste leirstedet.

Dagsrutinen var enkel. Først stod vi opp 0830, deretter hadde vi flaggutrulling og frokost. Klokken 100 seilte vi i tur og orden. Dagen på flåten var avslappende, utenom de gangene vi gikk på sandbanker eller steiner. Da måtte hele patruljen uti og 'pushe'.

Ettersom vi var seks stykker som delte på 18 kvadratmeter var det viktig at man samarbeidet. Når det attpåtil regnet hver dag, var det om å gjøre å få stuet alle seks under presenningen, uten å sloss omplassene.

Når vi møtte på en oransje bøye, betød det at vi måtte padle som guder for å få flåta på land. Vel i land satte vi opp teltene og fikk utdelt mat til neste dag. etter det var det leirbål.

På det siste leirbålet hadde vi en ekte 'timmer-flottare' på besøk. Han fortalte oss hvordan livet på Klaraelven hadde vært før i tiden,og så sang han en gammel Klaraelvsang med omtrent 23 vers. Artig!!

Den siste dagen klarte nesten alle flåtene å legge til ved Gunnerød, uten å havne i krafteverket lenger ned i elva.

Vi bandt opp surringene og lot tømmeret flyte videre til en gråpapirfabrikk lenger nede. PFen måtte stå ute i det kalde vannet opp til livet og løse opp harde knuter, mens resten av patruljen stod varmt og tørt på land ogkveilet opp tau.

Om kvelden kjørte vi hjem med Ares buss, etter en spennende, våt og uforglemmelig uke.