Skaugum 89
Tekst: Øyvind Wergeland

Skaugum, ja. Det var den gang 19 090 speidere hadde samlet seg på kronprinsens jorder og laget gjørmehav. Aldri har det regnet så mye en sommeruke i Asker. Leirsangen æDet er ennå tid' av Bjørn Eidsvåg ble raskt omdøpt til 'Det er ennå regn'...

Speidere i alle størrelser var gjennomvåte, men allikevel tilfredse og glade. Her hadde man sjansen til å bli venner med andre speidere fra hele Norge og mange andre land. Aktiviteter var det heller ikke mangel på - de fleste syntest at det nesten var for mye å gjøre; vi laget papir, tau ble tvunnet, dusjer ble snekret sammen, og vi hadde safari til Oslo.

Leirbål og gudstjeneste ble holdt med og av Bjørn Eidsvåg, som hadde fått hjelp av berømtheter som Askerbygdas a-ha og Mortimer and the Pancakes. Ellers husker man ikke så mye fra leirbålene. Det var bare mange, mange tusen speidere der.

Turen til Oslo var ett av høydepunktene under leiren. Hos Burger King fikke alle speidere rabatt, og vi mesket oss med hamburgere i stedet for den tradisjonelle leirmaten, som bestod av blant annet de sedvanlige fiskebollene, kjøttkaker og grillfest siste dag.

Da vi skulle ta toget hjem fra Oslo, møtte over tusen speidere opp på Nationaltheaeret. Men toget var forsinket og Øyvind Lid og Henning Storhaug fikk med seg alle speiderne på 'Nå har vi venta lenge nok, lenge nok, lenge nok..'

Haiken er et kapittel for seg. Grytidlig en morgen møtte mange tusen speidere opp på Føyka for å få utlevert haikemat og buss. I år var det forsvarets RSP, populært kalt 'død mann på boks', som sto på menyen. Men mette ble vi i hvertfall, og vi var heldigere enn alle de som fikk utlevert råtten mat og ble virekelig sjuke.

Et av de andre høydepunktene var avdukingen av Øyvind Lids kunstverk 'Døden i gjørma', med ordfører og underleirsjef til stede. Kunstverket var forhåpentligvis ikke basert på virkelige hendelser, men så mye kan jo skje på speiderleir...

Selv om teltet ikke sto så langt fra kjøkkenet til mamma, holdt man seg stort sett i leiren. Men du verden så deilig det var å snike seg hjem en liten tur for å gå på do og ta seg en rask dusj. Alt i alt var dette en ny og spennende måte å oppleve sin egen hjembygd på. men vi får håpe at det ikke skal regne fullt så mye neste gang NSF skal ha landsleir.