Houens odde 93
Tekst: Grethe & Solveig, fritt gjenfortalt etter Øyvind Wergeland

Begivenheten alle gledet seg til i 1993 var vel uten tvil sommerleiren i Danmark (trodde vi)! For første gang arrangerte 2. Asker og Asker 2 troppsleir sammen... Ikke nok med at vi var på leir sammen, men vi tok til og med danskebåten sammen, og mottoet ble naturlig nok I samme båt. Vel fremme i Danmark begynte vi teltslagningen, som på andre leirer. (Dette var vel også kanskje det eneste som ga oss følelsen av å være på en vanlig speiderleir. Red.anm.)

Teltene spratt opp som paddehatter. Bordene vokste frem av det rene intet og sisaltau, og de ble høyere enn rådhustårnet i Oslo fordi vi ikke fikk lov til å kappe raiene.

Vi var ikke de eneste speidergruppene på Houenes Odde den uken, men vi ble litt skuffet da vi oppdaget at nesten alle de andre speiderne var harer, ulver og meiser. Det eneste innslaget av jevnaldrene var Snejberg-jentene. Men som det ble sagt i gutteleiren etter det første møte med disse: Er dette alt Danmark har å by på av jenter, er det ikke mye dejligt at være norsk i Danmark!

Vi kan bare bekrefte at det ikke var særlig deilig å være norsk på speiderleir i Danmark. Aldri før har så mange små speiderpiker og -gutter vært utsatt for diare på leir. Vi kan delvis legge skylden på den uvanlige kosten, som bestod av rugbrød, kartoffler og rått kjøtt i kilovis. (Bare hvis vi var snille fikk vi loff og sjokoladepålegg, men vi lot oss ikke bestikke!) Delvis var nok også den ekstremt dårlige hygienen skyld i mageproblemer... og andre personlige problemer. Denne leiren kommer til å stå i historien som leiren der samtlige jentespeidere snudde i dusjskuret uten å ha vætet så mye som en tå.

Vi husker lite fra aktivitetsøktene, men kilder forteller oss at arrangørene på Houens Odde ville gjøre gode husmødre og -fedre av oss. Langt bak i hjernebarken ligger dog et fortrengt minne om seiling, på Danmarks åpne hav. Pga. meget ustabile vindforhold kullseilte så godt som alle sammen, så ingen skal påstå at vi ikke fikk vasket oss allikevel.

Været i Danmark var som dere forstår kaldt og gufsete. Bare Amundsens og Scotts ferder til Sydpolen kan ha nådd de ekstremiteter vi opplevde.

For øvrig kan vi nevne at hiken var lagt til Kolding by, noe som passet pubertetspeffer meget bra, da de kunne sitte på kafe hele dagen. I ettertid kan vi diskutere hvor positivt dette var for patruljesamholdet!??! Dette kan høres ut som den værste leir en speider kan minnes... og det sier vi oss enige i! Men vi må for all del ikke glemme det positive vi har tatt med oss: Sanger med fakter (!), og dette veier jo opp for det meste!