Solør 94
Tekst: Ida Hasting
Ja, hva tenker man på da? Iallfall sand mellom tærne, støv, sol, bading i Glomma, enda mer sol, tåpelig leirsang, 2. Askers gigantiske inngangsportal, sol igjen osv. osv. Gøy var det i hvert fall å kjøre tog til speiderleiren. (For mange var nok det første gangen.) Leirplassen var fin: Veldig flat, og meget strategisk plassert ved siden av en svensk speidertropp. Der fantes det noen veldig fine svenske tjeier som guttene fra 2. Asker overvåket døgnet rundt. (Vi kan nevne skjørtejegerne Olav Kleiveland, Vegar Berg og mange fler.) Til Asker 2s ergrelse drev disse dumme svenske jentene og gredde sitt lange, blonde hår og smurte inn bena sine med bodylotion under våre bibeltimer. De eide, som dere skjønner, ikke respekt for viktige og seriøse ting i livet, disse blondinene.
Været spiller en stor rolle når vi er på en-ukes-speiderleir, og været på Solør var det ingenting å klage på. Det var vel det beste jeg noen gang har opplevd på leir. Det var så varmt at til og med haiken ble avlyst på grunn av skogbrannfare. Istedenfor satte vi opp teltene våre på en strand og spilte beach-volley og badet. Jeg kan ikke tenke meg at noen speidere klaget på en så avslappende haik!
Vi husker vel også Solør-markedet hvor Asker 2 jentene stilte opp med skjønnhetssalong hvor man kunne bli behandlet av meget lettkledde, vakre, norske jenter. Dette var populært. Behandlingen bestod i hårvask (med hjemmelaget urtekur for håret), fotbad og massasje. (Foretrekker dere virkelig svenske jenter??? Red.anm.) Andre aktiviteter som også ble lagt merke til var hvit slavehandel, hvor slavene ble plukket ut blant publikum. Her kunne man altså kjøpe seg billig oppvaskhjelp.
De sedvanlige intrigene i jenteleiren var ikke til å komme unna, men aldri har det vært så ille. En av peffene rømte fra speiderleiren og inn i kjærestens telt som lå 10 meter utenfor leirområdet. Noen Asker 2-piker koste seg med kjekke Eiksmarkagutter, mens andre holdt seg til sussebasser i 2. Asker. (Husker du, Trond Erik?)
Leirbålene på Solør var for dårlige til å være på en landsleir. For det første var det kjedelig og for det andre var det bare ikke kuult. Avslutningsleirbålet var likevel minnerikt. Spesielt da engelske og belgiske speidere gikk i protest mot den hvalfangstsympatiske sangen We are whaling. Det digga vi! Ellers er det ikke mye annet å fortelle fra en solfylt speiderleir langs Glomma, annet enn at vi lagde verdens lengste grill. Så vi kan altså skryte av en verdensrekord!!! Dette fikk ikke de ni roverne som dro på Arden 94 oppleve. Ha ha!
