Tromøya 97
Tekst: Thomas Myrelkrok (Fra en Rovers penn) og Halvor Stokke (Fra en speiders penn)

Fra en rovers penn
For andre år på rad hadde 2. Asker og Asker 2 sommerleir på Sørlandet. Tromøy-været var ikke like glitrende som Gumøy-været hadde vært, men de fleste sitter nok igjen med gode minner fra leiren uansett.

Det begynte en vanlig morgen på Askertun, faktisk en meget våt morgen. Heldigvis lettet været da vi kom fram til leirområdet. Telt og lavvoer spratt opp side om side med hengekøyer og bord, med noen lettere skeptiske hytteturister som tilskuere. En ting som sikkert mange passet på var å ha regntøyet lett tilgjengelig, men selv om himmelen så ut som om den skulle falle ned mange ganger, slapp vi som oftest unna med redselen.

Diverse små og store aktiviteter fant sted i løpet av uka, men et par av dem vil vel bli husket spesielt godt. Kanohiken for eksempel: Undertegnede vil iallfall aldri glemme følelsen han hadde i armene da det hele var over, eller mer nøyaktig forklart, at han ikke hadde følelse i det hele tatt. Han vil heller ikke glemme den nydelige naturen langs padleruta, eller den grilla kyllingen han spiste til middag.

Besøket til Torungen fyr var noe litt utenom det vanlige. (Slike uvanlige ting liker rovere etter et titalls speiderleirer. Red.anm.) Sanitetsøvelser er nær sagt en vanesak for en speider, men øvelsen på Torungen tok helt av... Ledere og R/Rere overgikk seg selv med sminke, falskt blod, fiskeinnvoller, kraniebrudd, avrevne armer, brennende bildekk og skriking. Til og med politibåten kom innom, men det var ikke planlagt. Heldigvis gikk det greit å forklare at alt var bare skuespill. Vel, alt var faktisk ikke skuespill. Kristian Gythfeldt fikk ordentlige problemer på grunn av det kalde vannet. Til slutt var det heldigvis en som skjønte alvoret og fikk reddet Kristian, så alt endte bra. Overnattingen på øya var svært spesiell og intim (???), og for tøffingene som sov på toppen av fyret vil utsikten til det extreme tordenværet i havgapet sitte spikret i minnet for alltid. Leirens siste leirbål var speidernes Grand Prix anno 1997. Speidere og R/Rere avdekket skjulte talenter, og det var stor stemning blant publikum. (for alle fans av Tomas' do-dikt: En verdig avslutning på en sommerleir. En leir der alt klaffet.



Fra en speiders penn
I år som i fjor var avreisen fra Askertun, med forsinket buss. Regnet høljet ned over alle speiderne som ventet, og slokte mange håp om en fin leir. Disse flammet igjen opp, da Trond fortalte at han hadde kontakter 'der oppe', som hadde lovet fint vær. Da bussen endelig kom, var den en gedigen skuffelse. Utenpå så den grei nok ut, men inne var den et vrak. Taket var lekk, listene rundt vinduet likeså og varmeapparatet streiket. Turens store høydepunkt var da Rolf og Hasting stjal (les: plukket opp fra en container) en søppelsekk full av diplomis.

Vel fremme på Tromøya, var det strålende sol. Etter at plassene var blitt demokratisk (?) fordelt av lederne, ble teltene slått opp, og et gigantisk felles bord ble reist. De påfølgende dagene gikk med til overnatting på fyret, haik, volleyball og bading.

Hiken var en padletur på Nidelva. Der var det mange som fisket, og det var ikke få ørret som ble dratt opp.

Avslutningsleirbålet ble en suksess med Melodi Grand Prix. Konkurransen gikk ut på at hver patrulje skulle fremføre en sang. Enten en sang de hadde lagd selv, eller en coverlåt. Det hele ble vunnet av Draco med 'Barbie-girl'. (Selv om det var Feber med sin 'Blondie-girl' som burde hatt førsteprisen). Asnasnastradisjonen ble selvfølgelig holdt ved like, og vi fråtset i både ananas og hermetiske pærer den siste kvelden på leiren.

Som vanlig begynte det å regne da vi skulle pakke sammen teltene. Det ble en heller gjørmete affære. Naturligvis fikk vi den samme bussen tilbake igjen. Heldigvis hadde sjåføren, ved hjelp av tape og plastposer, forbedret bussen, så alt regnet trengte ikke inn. Vel tilbake på Askertun, dro alle hver til sitt. Jeg tror de fleste er enige om at det var en bra leir!