Finnskogleden 99
| Del | Historien | Forfatter |
| Del 1 |
Vi kommer inn i historien i det vår heltinne Finn-Kajsa stormer
fremover over den snødekte vidda.
"Uuuuuu!" uler det bak henne. Lyden er kraftigere enn for noen sekunder siden. Finn-Kajsa kaster et blikk over skulderen, og skimter en skygge. "Den haler innpå," fárer det gjennom tankene hennes. Hvert steg hun tar føles tyngre og tyngre i den våte snøen. Rekker hun bare frem til Karravarra før det blir mørkt! I det fjerne syner hun de siste solstrålene spille over Stor-Kanuten. Stråleglåden har alltid pleid å varme hjertet og sjelen hennes, men ikke i kveld. "Karravarre - jeg må rekke Karravarre!" |
Øyvind |
| Del 2 |
Skyggen kommer nærmere og nærmere. Kan det være Finn-Andres, den mest
beryktede ulven i hele Karravarre-distriktet?" tenkte Finn-Kajsa.
Hun hørte skrittene gå fortere og fortere. Finn-Kajsa begynte å løpe, med Finn-Andreas hakk i hæl. Det var blitt helt mørkt, med unntak av noen måneskinnsstråler som så vidt gløttet gjennom det tette og mørke skydekket. Finn-Kajsa begynnte å føle seg veldig sliten. Det ble hør mye pust og pes, og bjeff og skrik den kvelden, og slik forteller sagnet det. |
Bever |
| Del 3 |
Ulvejegeren Idar, med tilnavnet Finn, var på sin vandretur gjennom
natten. Plutselig hørte han skrikene til stakkars Finn-Kajsa. Månen var
kommet opp og dannet en uhyggelig steming.
Finn-Idar skjønte at noe var galt og nærmet seg raskt. Da Finn-Idar kom frem så han at vår heltinne Finn-Kajsa hadde stukket av og det var blodspor i snøen. Finn-Idar kjente kaldsvetten renne nedover ryggen mens han hørte Finn-Andreas ule og løp gjennom den kalde natten. |
Gaupe |
| Del 4 |
Finn-Idar fulgte de blodige sporene gjennom den mørke og uhyggelig
natten. Da han hadde løpt langt og lengre enn langt så han en blodig
jente som satt i snøen. Klærne hadde store flenger, og hun hadde store
kjøttsår nede på beina. Hun fortalte at hun het Finn-Kajsa og hadde ett
eneste mål - Karravarre!
Da de kom fram til Karravarre kom befolkningen stormende mot dem og lurte på hva som hadde skjedd med dem. Finn-Kajsa ble lappet sammen av stedets medisin- og spåkone, Finn-Kaprutski. Hun spådde at når man hadde blitt angrepet av selveste storulven - Finn-Andreas - ville stedet hvor offeret befant seg på, bli angrepet av hele ulveflokken innen få timer. Hele Karravarre-landsbyen rustet seg opp til møtet den store, farlige ulveflokken. Finnene gikk og de kunne høre ulvehyl fra åsene rundt seg. Plutselig kom de løpende ut av skogen. Finn-Idar kjempet iherdig mot ulvene sammen med de andre mennene fra Karravarre. Timene ble lange og tunge for de som kjempet. Til slutt ulte Finn-Andreas et seiersrop - ulvene hadde vunnet mot menneskeheten. Etter slaget gikk Karravarres befolkning og så etter sårede personer. Midt på vollen fant de Finn-Idar - død - bitt i halsen. Hvor var det blitt av Finn-Kajsa? |
Elg |
| Del 5 |
Finn-Kajsa hadde rømt da ulveangrepet hadde kommet. Men snøen var
dyp og hun sank ned i den mens hun prøvde å holde kroppen varm.
Snøen lavet ned over henne.
I byen hadde bare noen få overlevd ulveangrepet. Finn-Kaprutski var en av dem. Hun slo til med spåkunstene sine igjen og hun sa at ulvene ga aldri opp før hun som ble angrepet av Finn-Andreas var død. Finn-Kajsa fortsatte ut i skogen da hun hørte ulvehyl fra åsen, men det var ikke bare der ulvene var. De hadde snart omringet henne. Plutselig snublet Finn-Kajsa i en rot og falt i bakken. Da hun så opp så hun rett i øynene til Finn-Andreas. |
Hjort |
| Del 6 |
Da Finn-Kajsa så inn i øynene på Finn-Andreas trodde hun at hennes siste
time var kommet. Hennes tanker gikk til Finn-Kaprutski, spåkvinnen. Hva
var det hun hadde sagt til henne? Øyemakten - husk øyemakten!
Har du ulvens øyne i din makt Finn-Kajsa satte øynene i Finn-Andreas. Hun brukte det siste hun hadde av sin viljekraft mot de rødglødende øynene som lyste av hat. Finn-Andreas måtte vike. Finn-Kajsa presset Finn-Andreas tilbake. Skritt for skritt. Hele tiden holdt hun øynene sine fast i hans. Han så bort. Da så Finn-Kajsa et stup tredve meter fremme. Hun presset Finn-Andreas mot stupet. Han sto plutselig på kanten. Det kom et stort skrik. |
Lederne |
| Del 7 |
Her ropte Finn-Kaprutski: "Bruk din dåpsgave! Bruk det hellige granateplet!"
Finn-Kajsa plasserte det hellige granateplet på Finn-Andreas skalle. Så talte hun til tre. Ikke til fire, for det er for langt, ei stoppet hun på to. På tallet tre delte det hellige granateplet seg i to, hvorpå den hellige juicen rant nedover hans ansikt. Finn-Andreas øyne skrek av forvirring, så ble de tomme som havet. Derpå ble han forvandlet til en ridder i en skinnende rustning. Forbannelsen var brutt, og det var mye glede i landet. |
RR |
| Epilog |
Finn-Kajsa og Finn-Andreas giftet seg, men de skilte seg siden Finn-Kajsa var en svoren feminist og Finn-Andreas hadde mistet forplantningsevnen på grunn av amalganforgiftning fra den skinnende rustningen. Han hadde dessuten farsskapssaker med en rekke ulvemødre og deres unger.
Finn-Idar ble gulpet opp av Finn-Andreas en vakker tirsdags morgen, og det var mye glede i landet. Finn-Kaprutski ga opp trolldomskunstene, og åpnet en Internet-kafe i Purula. Karravarre ble bygget opp igjen, og går nå under navnet Øyermoen. Og det var mye glede i landet. Snipp, snapp, snute, så var epilogen ute. |
RR |