Vi har fått et nytt nettsted, gå dit.

askerspeiderne.no Byttetorget
Gammel forside
Ny forside
Stifinnere
Roverhula
Intervjuet
Reisebrev
Sommerleir
Arrangementer
Konkurranser
Feltkjøkkenet
Tipshjørnet
Andakten
Om oss
Nyhetsarkiv
Dokumentarkiv
Redaksjonen
Pages in English
RSS
Installer sk i Firefox
 
Stifinnere
Bilde 22.04.2015 09:16

Petter trollbandt stifinnerne
Tekst: Ingeborg / Foto: Andreas/Ingeborg"

Ta en formidler av rang og 22 kunnskapstørste barn. Plasser dem i Zoologisk museum på Tøyen. Dét er oppskrift på suksess!


Petter Bøckman er zoolog, det vil si at han er ekspert på dyr. I tillegg er han vant til å dele av sin kunnskap, både i media, på museet, i forelesningssaler og som speiderleder. Han var rett mann på rett plass! Fra første stund hadde han barnas oppmerksomhet.

Karbon
Med alle barna samla i trappa pekte Petter på treet utenfor.

– Hva er forskjellen på hvordan levende organismer som står stille får i seg mat og hvordan vi som kan bevege oss får i oss mat?

Svarene han fikk var mange og kreative, og til slutt fikk vi oppklart eventuelle misforståelser: Trærne tar til seg næring fra lufta. De bruker karbonet i karbondioksid og kvitter seg med «avfallet» – oksygen.

Dessuten lærte vi at alle består av karbon, et grunnstoff som inngår i nesten alle stoffer.

Skvisj, knas og knekk
Petter fortsatte:

– Vi deler dyra inn etter lyden de lager når vi tråkker på dem: Skvisj, knas og knekk.

Det tok ikke lang tid før ungene skjønte hva han mente. Skvisj sier dyrene uten skjellett, knas sier dyrene med skjellettet utenpå – slik som krabbene på veggen, og knekk sier dyrene med skjellettet inni og musklene utenpå – slike som oss.

Spise, ikke bli spist og parre seg
Vi gikk opp en halv etasje der en rekke dyrehoder preger veggen. Der lærte vi forskjellen på dyr som bor i Norge og de som ikke kan bo her.

– Alle dyr har tre oppgaver: Å få i seg mat, å ikke bli mat, og å parre seg. Planteetere som bare spiser gress eller blader kan ikke bo i Norge fordi de ikke vil få i seg mat om vinteren. Da må planteetere spise noe annet, slik som elgen som spiser trær. Men én ting har mange planteetere felles: Alle dyr med ekstra våpen, slik som horn, er planteetere. Rovdyra har nok våpen med tenner og klør.

En stor vakker påfugl står utstilt like ved inngangen. Den kan ikke bo i Norge fordi den ikke kan fly og slik flykte fra rovdyr. Å løpe gjennom snøen ville ikke funke.

– Alle dyr som lever i Norge må finne en måte å overleve her.

Ulike farger på fiskene
Slik er det også i havet.

– Er det noen som vet hvorfor silda er sølvfarget? spør Petter og peker inn i «akvariummonteren».

Ungene gjetter på kamuflasje og da er ikke svaret langt unna:

– De fiskene som svømmer i havskårpa må forsøke å ikke bli sett av rovfiskene som jakter på dem undenfra. Nede fra havet er havoverflaten ut som sølv.

Så peker han på fiskene som svømmer dypere ned.

– Torsken er mest brun fordi de som jakter den ser den ovenfra. I sjøen er steinene og plantene brune.

Utryddet
Neste stopp er ved en scene som mange frykter snart finnes bare i museumsmontere og ikke i naturen, et fuglefjell:

– Sjøfugl, særlig lundefugl, dør ut fordi Norge støvsuger havet for småfisk som blir til pellets for oppdrettsfisk. Denne småfisken skulle lundeungene hatt.

Petter forklarer at det beste for sjøfuglene er å kunne både svømme og fly, lundefuglene er best i vannet, mens måkene vinner i lufta. En annen fugl var bare god til å svømme og den er allerede utdødd: Geirfuglen.

– Siden de ikke kunne fly kunne de ikke legge egg oppe i fjellet slik som lundefuglene. Med reir på stranda var de utsatt for rovdyr, slik som mennesker. For to hundre år siden fantes de nesten bare på ett sted: På Geirfuglasker ved Island. Under Napoleonskrigen fikk Norge nesten ikke mat utenfra og mange reiste til Geirfuglasker for å skaffe seg geirfugl som føde.

Bestanden på Island sank dramatisk og den siste kjente geirfuglen ble skutt i 1844.

Reven på jakt
Foran et lite småbruk er en rev på jakt.

– Hvem jakter reven på? spør Petter.

En forslår pinnsvinet, en annen fuglene på gjerdet. Men til slutt er det en med gode øyne som finner rett svar: En kamuflasjefarget fugl som ligger i gresset.

Reven vet at fuglene på gjerdet vil rekke å fly før Mikkel får tak i dem. Pinnsvinet, som er som en slags pansret spissmus, frister ikke. Men fuglen i gresset som er vanskelig å se, kan reven lukte seg fram til.

– Reven bruker nesa og ørene mer enn øynene. Som mange andre pattedyr har reven godt nattsyn, men den ser ikke forskjell på rødt og grønt. Den har værhår for ikke å kræsje når den løper, reven bruker dem mer enn øynene om natta.

Fugleleik
Både orrhanene og tiurene viser seg fram på leik om våren, men det er forskjell på kriteriene.

– Orrhøna er dommer, ikke premie. Den hun synes er den fineste hanen vinner.

Tiurene derimot sloss og det er den sterkeste som vinner premien: dama.

– Tiur er sur på våren fordi de da er fulle av testosteron. Testosteron får dyr og folk til å oppføre seg som idioter, sier Petter.

Store får få, små får mange
Mus får store ungekull og de blir raskt voksne som får egne unger igjen. Petter har regnet ut at det vil ikke ta lang tid å få en million mus på museet hvis de ga alle ungene god mat og sørget for at alle vokste opp. I naturen overlever heldigvis ikke like mange.

– De store dyrene får færre og sjeldnere unger, men de følger dem bedre opp, forteller Petter foran bevermonteren.

– Da har de lettere for å bli utryddet, mener en av speiderne og Petter er enig.

– På 1800-tallet forsvant nesten beveren fordi man lagde flosshatter av pelsen og den var veldig ettertraktet. Men så begynte man å lage hatter av silke i stedet, men beverbestanden tok seg bare langsomt opp fordi de får så få unger av gangen.

Halvannen time går fort
Det er utrolig hvor mye kunnskap det er mulig å formidle på halvannen time. Tingene som er nevnt her er bare noen smakebiter på alt stifinnerne fikk lære – så lydhøre og oppmerksomme som de var har vi tro på at mye sitter igjen.

April viste seg fra sin beste side, og det var godt å komme ut og kunne løpe omkring i sola og klatre i trærne. Enda bedre ble ettermiddagen da pizzaen kom på bordet. Nærmere perfekt ettermiddag enn den vi fikk i botanisk hage er nesten ikke mulig å komme. Takk til alle som bidro! Mon tro om ikke den turen er starten på en ny tradisjon?

Bilder på Facebook:

Skriv ut

Bilde Siste info sommer­leir
Her finner du all praktisk informasjon om leiren 

Bilde Over­booket flagg­borg
Stas å gå i flagg­borgen rundt Skau­gum på 17. mai 

Bilde Stifinner­leir 17-19. juni
Klart for egen sti­finner­leir på Strand­heim 

Bilde Leirens eldste deltaker
70 år og på leir for første gang siden 1987 

Bilde Førere plan­legger i Dan­mark
Program­met for høsten legges 

Bilde Kylling med salat på tur
Auriga har laget mat til kokke­merket 

Hvem-hva-hvor
 

Bilde Siste info sommer­leir
Her finner du all praktisk informasjon om leiren 

Bilde Dagen før dagen - hva skjer i morgen?
Ta imot underet 

Terminliste - Stifinnergutter
Terminliste - Stifinnerjenter
Terminliste - Vandrere
Terminliste - Rovere

Tveterhytta
Bestill Tveterhytta
Lavvúen
Bestill lavvú
Kanoene
Bestill Kano
Gapahuken
Bestill Gapahuken

Gi grasrotandelen til oss Byttetorget Tips oss Lyst til  bli speider?